Jeg vil ha en baby, tenker på det, drømmer om det og kjenner jeg er klar for det nå..
Har jo funnet mannen min, og vil så gjerne oppleve det sterkeste to mennesker kan, nemlig å skape et menneske som forener oss to.
Samtidig som jeg vil så gjerne, så er det skummelt å starte denne prosessen.
- Tenk om jeg ikke kan få barn?
- Tenk om jeg blir gravid, men mister barnet
- Tenk om jeg blir super dårlig i svangerskapet
- Tenk om jeg ikke takler fødselen?
- Hvordan blir jeg som mamma?
Det er et stort ansvar å få barn, skummelt, men også en fantastisk gave som jeg får..
Mange tanker, bekymringer og gleder farer gjennom meg når jeg går her og drømmer. Jeg snakker med Jørgen om det. Er han klar? Hvordan er tanken for han å bli far? Han sier at han synes det hadde vært flott å få et barn nå, men samtidig vet han ikke hva han går til. Når det er første gang, må man egentlig tørre å satse og lære underveis.
Sånn var det for oss for snart 12 år siden. Vi ville, vi tok sats og bega oss på den fantastiske reisen med glede, bekymring, takknemlighet, nysgjerrighet og kjærlighet. Å det var virkelig verdt det.
Legg igjen en kommentar