Det er fredag formiddag, uken er snart over, som har gått i 100 som vanlig, og alt roer seg liksom litt ned. Å som jeg elsker den herlige følelsen på fredager med familietid og ro! Det er akkurat som om alt faller på plass..
Likevel har jeg ofte en litt mer masete stemme i meg som stadig minner meg på det jeg ikke fikk gjort i uken som var, det jeg burde gjøre og alt jeg må huske.
Listen er som regel lang: Vaske hus, planlegge middager, handle, betale kontingent til barnas treninger, kjøpe gave til neste bursdag barna skal i, kan jeg rekke å trene litt oftere, og hvordan er det med kostholdet mitt? osv..
Den evinnelige dårlige samvittigheten. Hvor sterk er den? Tar den opp plassen hos deg også, eller klarer du å slippe den?
Hvorfor er det egentlig sånn?
Jeg har en teori om at vi kvinner ofte hører denne stemmen litt oftere enn menn gjør. Det er akkurat som vi har vokst opp med denne plikten å skulle gjøre alt rett. Flink pike syndromet er det mange av oss som kjenner seg igjen i..
Men enda viktigere: Må det være sånn?
Nei, faktisk ikke. Du er sjef i ditt eget liv. Det betyr at du styrer dine tanker, det er ikke tankene som styrer deg.
Kjenner du at burde og skulle kommer snikende, gjør følgende:
- Lag deg en prioriteringsliste/dagsplan eller ukeplan som strukturerer dine gjøremål og ikke minst fordeler dem utover en periode. Da blir de ikke så massive og uoppnåelige
- Observer tankene du får og la dem fly. Nå har du en plan for når hva skal gjøres.
- Velg å fokusere på det som er konstruktivt, nemlig:
- Alt det du har fått gjort
- Alt det du faktisk får til
- Alt det du har å være takknemlig og glad for
Kanskje du har sett noen eller alle videoene mine om trening, kosthold, mindfulness, og om å få til en romantisk ramme i stedet for teknisk sex.
Hvis ikke kan du se de her
Hvis videoene skaper burde, skulle tanker hos deg, vil det kun bli et ork og gi deg dårlig samvittighet. Da kan du snu det rundt og tenke:
- Hva synes jeg hørtes mest spennende ut av dette og hva er mest realistisk at jeg kan endre på?
- Hvordan kan jeg starte i små skritt som gjør at det blir en morsom og lærerrik endring fremfor et ork?
Konklusjonen blir da: Det er bra nok det du gjør. Vær stolt av deg selv!
Legg igjen en kommentar